julekalender, 17

17

Det var en mørk og stormfull natt. Tunge regndråper falt ned fra hatten min, og frakken gjorde ikke særlig nytte som vannavstøter. Jeg gikk inn døren og vrengte av meg frakken. Så dro jeg den gjennomvåte hatten godt ned over ansiktet og ropte ut: ”Sinte Sander! Finn Sporsen er her! Gjør deg klar til å møte helvete!”

Under frakken hadde jeg gjemt min gamle 12-kalibrede hagle. Nå pekte løpet mot en fyr som sto med en sigarett hengende slapt i munnviken. Jeg så rolig rundt meg. Jeg var inne i en bar, og jeg sto ved inngangspartiet. Borte ved baren hang et par drankere, de så ikke ut til å være en del av gjengen. Men de var mange nok allikevel. Jeg startet krigen.

Mannen jeg hadde siktet på fløy bakover. Veltet et bord og knuste glassene som sto på det. Jeg vrengte meg rundt og fyrte av den andre salven fra hagla mi mot en kar som akkurat smelte opp døra fra toalettet med et gevær i armene. Så vrengte jeg et av barbordene over ende og slengte meg i dekning bak det. Revolver- og geværsalvene føk rundt meg, og splintret bordet i småbiter. Jeg ladet om hagla og ventet på at de skulle ta en ladepause. Så snurret jeg rundt og fyrte av to raske skudd, ett traff bartenderen i høyreskulderen, mens det andre knuste lysekrona i taket, som datt ned over to gangstere.

”Er det alt dere har, hæh? Gi meg mer, gi meg alt dere har!” Skrek jeg, og trakk seksløperne mine, en i hver hånd. Jeg reiste meg opp og gikk langsomt gjennom baren bort til trappen, mens jeg skøyt alt som rørte på seg. ”Sander, hvor er du, jeg har noe til deg!”

Sander satt på kontoret sitt i andre etasje. Han fingret med en gullbelagt seksløper. ”Hva sier du til at vi legger fra oss disse og heller tar en god gammeldags nevekamp?” Jeg smilte foraktelig til ham. ”Hva med at du ser på denne først?” Så slengte jeg en liten pakke til ham. Han rynket øyenbrynene og la fra seg seksløperen, oppslukt av pakka. Han åpnet lokket, sakte, forsiktig. Oppi lå det en finger, og utifra neglelakken og fasongen, var den kvinnelig. Sinte Sander så lamslått på den, og ble rød i ansiktet. Han reiste seg brått og stirret rasende på meg. ”Hva har du gjort med Kajsa?!” ”Jeg ga henne en…pedikyr” Jeg lo rått og trakk av. En gang. To ganger. Tre ganger. Sinte Sander lå bak skrivebordet i sin egen blodpøl, og jeg lo igjen. Var jeg gal? Kanskje. Men jeg var i hvert fall rik. Jeg plukket opp pengebagen til Sander og vandret ut fra baren, og inn i evigheten…

bilde fra flickr av Steve Wampler, http://www.flickr.com/photos/sgw/2742947532/in/set-72157606038568898/