det store mediespranget

hva er egentlig "nye medier"? hvor kommer picasso inn i bildet? og hva skjedde med internett?

definering
wikipedia setter denne definisjonen på nye medier: new media is a term meant to encompass the emergence of digital, computerized, or networked information and communication technologies in the later part of the 20th century.
det er med andre ord en forholdsvis uklar definisjon som favner vidt. det kan virke som vi vår moderne tidsalder har mistet all vår fantasi. det må da gå an å komme på et bedre navn enn nye medier. men nok om mangelen på fantasi. jeg godtar navnet. midlertidig.

hva er så forskjellen på nye medier, og hvor går grensen mellom et "nytt" og "gammelt" medium? jeg er så freidig at jeg tillater meg å komme med et forslag. men først litt om hva jeg mener nye medier skal inneholde. og da må vi først gå gjennom litt historie.

et lite stykke historie
jeg velger å hoppe over et godt stykke historie og gå rett på radioen. uten å gå i for mye detaljer, så startet de første sendingene i norge i 1925, først kommersielt, og senere ved nrk. kringkastingsloven kom i 1933: "norsk rikskringkasting skal ha enerett til å opprette og drive stasjoner og anlegg til kringkasting av muntlige meddelelser, musikk, billeder og lignende." under 2. verdenskrig fikk radioen komme til sin rett som det øyeblikksmediet det var. alle satt som klistret for å høre siste nytt fra fronten. ulovlig, selvsagt, men det stoppet ikke mange.
radiosendingene ble tvunget til å utvikle seg når tv-en dukket opp. det er mange som tenker tilbake på radio luxemburg med glede.

folk klistret seg til tv-apparatet i stedet for radioen. men radioen skulle slettes ikke dø, men derimot vokse. den hadde funnet sin egenart, sin unike måte å fortelle på. folk stoppet ikke å høre på radio. de så bare tv i tillegg.

det moderne gjør sitt inntog
og så var det dette internettet da. det var vel pablo picasso som sa: datamaskiner er ubrukelige. de kan bare gi oss svar. men hva når man lar datamaskiner snakke sammen? og det er nettopp her i historien at vi kommer til et viktig punkt. kommunikasjon. avis, radio og tv har i stor grad vært en enveis kommunikasjonsform. joda, man har programmer som sonen og mess tv som lar deg sende inn sessemesser eller til og med ringe inn. og innringerprogram i radioen har eksistert lenge. men det er allikevel en enveis kommunikasjonsform, fordi det ikke er mulig for alle å komme med en kommentar umiddelbart. programlederen sitter i studio. 100 000 ser eller hører på. men bare tre av lytterne får komme med sin mening på lufta. det er bare en liten brøkdel som får ytret seg, mens resten blir passive mottakere.

ny kommunikasjonsform
med internett forandret kommunikasjonsformen til mediet seg radikalt. og det er her jeg velger å sette skillet mellom et nytt og et gammelt medium.

subst. n medium ( mediet - medier / media - mediene) ['meːdɪʉm] organer som formidler noe.
definisjonen er hentet fra free online dictionary

ifølge det jeg har skrevet over, blir min definisjon av "nye media": organer som formidler noe gjennom toveis kommunikasjon.

det betyr at eksempelvis mobil-tv ikke er å regne som et nytt medium, av den enkle grunn at kommunikasjonsmuligheten ikke er der. det samme gjelder e-bøkene.

sosialt samvær
med internett kom hjemmesidene, bloggene, de sosiale nettverkene og fildeling. men viktigst av alt: muligheten til å få svar på akkurat det du vil, når du vil, og i tillegg komme med tilbakemelding på svaret.
den gjensidige kommunikasjonen er tilstede. chatting var noe av det første store på nettet som ikke er spesielt pop lenger. (jeg husker spesielt det var moro å chatte med en robot som lærte av å snakke med deg!) men stemmer egentlig det? sosiale media er alle en form for chatting. det foregår bare på litt andre premisser. på facebook har du en diger profil og kan gjøre masse annet enn bare å snakke med andre. men det er allikevel kommunikasjonen med andre personer som er hovedårsaken, ja egentlig eneste grunn til at du gidder å oppholde deg på facebook.

alle er med
så dukker det opp ett nytt sosialt medium som "alle" skal være med på. du lurer på om du gidder. du har jo facebook allerede. men hvis alle forlater facebook, hva skal du gjøre der da? det blir litt som å følge moten. enten er du en del av gjengen eller så er du ikke det. det fine med sosiale media er at du kan holde kontakten uansett hvor du er i verden. dessuten er det en god måte å knytte nye kontakter som er interessert i det samme som deg. men det krever at du faktisk følger med. ihvertfall en gang innimellom.

akkurat nå
i dette øyeblikket så er det vel twitter som er mest pop og fortsatt uoppdaget og ubrukt av den gemene hop. og til deg som har lest helt ned hit: gratulerer, det hadde jeg ikke venta!

tirsdagsbilde: snø i mørket

og så kom den igjen. den blir vel neppe liggende, men jeg vil nyte det ekstra lyset så lenge det varer. det er meldt kaldt, skikkelig kaldt til helga. og jeg har bare elektriske ovner. maks uflaks tilsier at det blir så kaldt at strømmen går, og da blir det virkelig kjølig.

leter nå etter leilighet i ålesund. jeg har et par muligheter, og skal ta noen telefoner i morgen. det viktigste er egentlig at det er gangavstand til sentrum.
forøvrig så har jeg jobba mye vj siste uka. det har vært utfordrende, men lærerikt. men det er fortsatt bilder og teknikk som interesserer meg mest.

navneskifte på bloggen har plutselig blitt et tema allikevel. jeg skal tenke på det.