julekalender, 11

11, eller hvorfor gullfisken endte opp i magen på katten når det slettes ikke var det den hadde tenkt. Det skjedde tidlig på morgenen. Nå vil nok ikke alle være enige i hva som regnes som tidlig, men la oss bare si at det akkurat denne morgenen var tidlig, sånn på et generellt plan. Og det skjedde altså noe da. En tanke spratt opp i hodet på gullfisken. Den skulle hoppe ut av bollen, og i en perfekt bane suse ut av det åpne vinduet og ned i dammen utenfor.

Men gullfisken visste at den måtte handle raskt, for den hadde begrenset med hukommelse. Så den tok fart, og mens den raste avgårde fra bunnen av bollen, regnet den ut hvor den måtte bryte overflaten. Så fløy den gjennom luften, og svevde mot det åpne vinduet. Men midt i svevet, rett før den var under åpen himmel, kom en tjukk, svart katt og hoppet nonsjalant opp og glefset i seg gullfisken i et jafs. Ja, den svelgte den faktisk hel. Katten slikket seg fornøyd rundt munnen og mjauet.

Mørket var totalt for gullfisken, men den svømte upåvirka rundt i kattens magesekk. Antageligvis hadde den vært glad for at den ikke hadde noe luktesans, om den hadde visst hvordan det var å lukte. Hoppet, og planen om et liv ute i dammen, var allerede glemt. Nå svømte den glad rundt og fikk sitt livs måltid, men som fisk er kjent for å gjøre, så spiste den seg i hjel.

Uheldigvis for katten så skapte gullfisken ubalanse i magesekken, og, vel, en lang historie fortalt kort, katten fikk matforgiftning. Den gikk ut i til dammen for å slurpe i seg litt vann, og kanskje hjelpe på fordøyinga. Men den satte vannet i vrangstrupen, og mistet pusten. Så lang tid gikk det, at katten aldri pustet igjen, og datt ut i dammen. Og slik gikk det til at gullfisken endte opp i dammen allikevel, om enn ikke på akkurat den måten den hadde tenkt.


Bilde fra flickr av teachastrid, http://www.flickr.com/photos/78879678@N00/447794021/