10
Den var plassert midt i rommet, som ellers var helt tomt. Veggene var malt hvite som kritt, og det så ut som de glødet svakt. Den sto på toppen av en firkantet søyle, også den hvit, så den nesten gikk i ett med resten av rommet. Jeg tok et skritt innover mot den røde knappen.
Knappen hadde et glassmonter plassert over seg, og jeg kunne speile meg i det, så blankpusset var det. De hvite veggene glødet sterkere, og jeg så meg selv, mørk mot en hvit bakgrunn. Hårete, sliten og med skitt i ansiktet hadde jeg definitivt sett mine bedre dager. Jeg tok et skritt nærmere knappen.
Jeg er usikker på hvordan jeg orket det, men jeg løftet armen sakte opp. Et skritt til nå, så kan jeg løfte monteret. Veggene olmet, sinte og irriterte. Jeg forsto ikke hvorfor. Dette må gjøres. Det har gått langt nok nå. Regnskog, krig, ødeleggelse, korrupsjon, styrt av de store selskapene. Det er ikke mulig å gjøre noe annet. Jeg tok et skritt til.
Hånden rørte glasset, strøk langs den glatte overflaten, fant hakket som åpnet det. Jeg løftet monteret opp, og så ned på den røde, runde knappen. Jeg la håndflata mi over den. Tok et dypt pust. Og presset ned knappen.
Jeg slo av verden.
Den var plassert midt i rommet, som ellers var helt tomt. Veggene var malt hvite som kritt, og det så ut som de glødet svakt. Den sto på toppen av en firkantet søyle, også den hvit, så den nesten gikk i ett med resten av rommet. Jeg tok et skritt innover mot den røde knappen.
Knappen hadde et glassmonter plassert over seg, og jeg kunne speile meg i det, så blankpusset var det. De hvite veggene glødet sterkere, og jeg så meg selv, mørk mot en hvit bakgrunn. Hårete, sliten og med skitt i ansiktet hadde jeg definitivt sett mine bedre dager. Jeg tok et skritt nærmere knappen.
Jeg er usikker på hvordan jeg orket det, men jeg løftet armen sakte opp. Et skritt til nå, så kan jeg løfte monteret. Veggene olmet, sinte og irriterte. Jeg forsto ikke hvorfor. Dette må gjøres. Det har gått langt nok nå. Regnskog, krig, ødeleggelse, korrupsjon, styrt av de store selskapene. Det er ikke mulig å gjøre noe annet. Jeg tok et skritt til.
Hånden rørte glasset, strøk langs den glatte overflaten, fant hakket som åpnet det. Jeg løftet monteret opp, og så ned på den røde, runde knappen. Jeg la håndflata mi over den. Tok et dypt pust. Og presset ned knappen.
Jeg slo av verden.
Bilde fra flickr av Markus Merz, http://www.flickr.com/photos/markus-merz/88025373/
Innlegg
1 kommentar:
"the story of snake plissken"
Legg inn en kommentar