okay, jeg har bestemt meg for å ha en slags adventskalender her på bloggen min. det blir en løpende historie hvor jeg skriver litt hver dag. så følg med fremover, tidenens beste julehistorie følger! (og ja, jeg vet det er 2. desember i dag, men jeg kom på dette litt sent, så da tar vi to deler i dag, også kan jo de som vil late som at jeg posta den første den første)
kommentarer er velkomne, og du kan være med og bestemme hvordan historien går videre! kommenter og si den mening!
1
Det er mørkt rundt meg. Jeg føler rundt meg med hendene mine. Fuktig stein. Våt mose. Småstein. Mørket presser meg sammen. Stenger meg inne. Overfaller, overvelmer og omslutter meg. Omfavn mørket! Jeg hører stemmen, for det er vel en stemme? kommandere meg, be meg, nei, fortelle meg, hva jeg skal gjøre. Og jeg sitter her helt alene. Det er fristende, selv om jeg vet at jeg må holde ut. Ikke for min egen skyld. For alle andres. Ikke svikt nå!
Jeg strekker armene opp i været. Eller i hvert fall i den retningen jeg antar at himmelen er. Gravitasjonen er det eneste som forteller meg at jeg har rett. Det har gått flere dager siden jeg har sett sollys, ja lys overhodet. Jeg savner det. Tror jeg. Jeg føler meg litt som en blind mann. Jeg savner synet, men klarer ikke helt å huske hvordan det egentlig var. Å se. Mørket kryper oppover ryggen min. Som en edderkopp spinner det nettet sitt rundt meg, stadig fastere, stadig sikrere. Vil jeg noensinne se lyset igjen?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar